promus

Fransk

I “Seksualitetens historie” ser den franske filosofien Michel Foucault nærmere på hvordan seksualitetens historie kan knyttes opp til flere politiske, økonomiske og sosiale krefter, og diskuterer hvorvidt vi er i ferd med å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt. “Kjødets bekjennelser”, som er fjerde og siste bind, tar for seg de kristne forfatterne Klemens av Aleksandria (150-216), Johannes Kassian (360-433) og Augustin (354-430). Foucault viser hvordan disse overtok sentrale temaer innenfor den greske tenkningen, spesifikt at kjønnslig omgang burde foregå mellom mann og kvinne innenfor et ekteskap, og gjerne ikke nytes, men ha kun ett formål: å få barn. De tre forfatterne satte disse ideene i en kristen ramme. Foucault illustrerer de nye erfaringene i tre sammenhenger: dåpsforberedelse, botsøvelse og i klosterlivet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Les aveux de la chair

Michel Foucault viser i denne boken hvordan filosofer og samfunnsledere i de to første århundrene av vår egen tidsregning reflekterte over den seksuelle atferden. Han analyserer hvordan forestillingen om "Omsorg for seg selv" ? som Sokrates så ofte snakket om, blir videreført og omdannet i senantikken. Her utviklet selvomsorgen seg til en omfattende selvkultivering. Foucault ettersporer denne selvkultiveringen innenfor diskursene som vedrører politikk, ekteskap, hushold, dietetikk og kjærlighet til guttene. Det utvikles i denne perioden et helt særegent selvforhold som er forskjellig fra det selvforholdet vi finner både i den gammelgreske og den kristne kulturen. Boken er en tankevekkende undersøkelse av hvordan en for oss fremmed kultur har kunnet få grunnleggende betydning for hvordan vi tenker og handler på det seksuelle feltet ? ifølge forlaget. Noter og litteraturl. Oversettelse og etterord ved Espen Schaanning.

Le souci de soi

I "Seksualitetens historie II" viser Michel Foucault hvordan man reflekterte over den seksuelle atferden i den klassiske, greske tenkningen. Han tar utgangspunkt i det begrepet om 'nytelsens bruk" som den gang var vanlig " chresis afrodision ? og trekker deretter frem hvordan individene på ulike vis har forsøkt å arbeide med seg selv for å bli et etisk subjekt. Ved hver gang å ta utgangspunkt i en praksis som hadde sin eksistens, sin status og sine regler i den greske kulturen, undersøkte han på hvilken måte den medisinske og filosofiske tenkningen har utarbeidet denne ?bruken av nytelsene". Foucault formulerer i "Bruken av nytelsene? noen temaer som skulle bli vanlige langs fire sentrale erfaringsakser: forholdet til kroppen, forholdet til ektefellen, forholdet til guttene og forholdet til sannheten. Oversettelse og etterord av Espen Schaaning.

L'usage des plaisirs

Norsk (bokmål)

198 s. Overs.: Espen Schaanning. Orig.tit.: ISBN 82-7556-007-1 Her ser den franske filosofen Michel Foucault nærmere på hvordan seksuali- tetens historie henger sammen med en rekke politiske, økonomiske og sosiale krefter. Dette viser at vår tids seksuelle frigjøring viderefører 1800- tallets måte å forholde seg til seksualitet på. Han fremsetter muligheten for at mennesket er på vei til å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt istedet for en kilde til økt nytelse. Foucault er kjent for å stille spørsmål ved tilvante forestillinger. Bokens for- og etterord er ved første-amanuensis Espen Schaanning.

Michel Foucault

Som forfatter

Emner knyttet til Michel Foucault

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Michel Foucault

Som forfatter

Seksualitetens historie. IV. Kjødets bekjennelser

Seksualitetens historie. III. Omsorgen for seg selv

Seksualitetens historie. II. Bruken av nytelsene

Seksualitetens historie. 1. Viljen til viten

Emner knyttet til Michel Foucault

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet