Bob Dylan er særlig kjent for sine politiske sanger, men sluttet brått å skrive politiske tekster på midten av 1960-tallet til fansens forskrekkelse. Mike Marqusee argumenterer i boken for at Dylan ikke sluttet å skrive politisk, men at et skiftende politisk og kulturelt klima sammen med hans egen estetiske utvikling krevde en ny form for motstand. Boken formilder dessuten politisk historie om USA på 1960-tallet. Dylans kunstneriske utvikling var, i følge Marqusee, et grunnleggende kreativt svar på en dypt foruroligende situasjon.