Kasper Idland hadde lagt bak seg over fem år med krigsdeltakelse da freden endelig kom til Norge i maidagene 1945. Som en del av det norske Linge-kompaniet deltok han i noen av de skarpeste sabotasjeaksjonene under okkupasjonen, blant annet Tungtvanns-aksjonen på Vemork ved Rjukan. Men tilværelsen som krigshelt ble noe helt annet en Idland hadde sett for seg. Da freden senket seg over landet, kom angsten, uroen og følelsen av tilkortkommenhet. Alkoholen ble en måte å holde mørket på avstand. At han også giftet seg med en kvinne som deltok på nazistenes side, gjorde ikke utenforskapet hans mindre. Med liten kunnskap i samfunnet om posttraumatiske stresslidelser, var det ikke noe nettverk som tok seg av soldater med senskader. Kasper Idland ble stående alene i kampen for å overleve helt til han døde som 49 åring i 1968. I denne boken fortelles historien om heltegjerninger, men vel så viktig er beretningen om hvordan ettertiden så på de hjemvendte heltene. Omtalen er utarbeidet av BS.
