Bestefarens død har påvirket Marisa på en måte hun aldri kunne sett for seg. Familie og venner klarer ikke å forstå hvorfor det er så vanskelig for henne; alle mister jo besteforeldre etter hvert. Alle kommentarene, om enn så velmente, gjør det bare vanskeligere for henne å komme seg ut og leve sitt vanlige liv. Hun trekker seg mer og mer unna alle, og hun bestemmer seg for å flytte til verdens ende: den fjerne og isolerte tidevannsøya Mount Polbearne. Der vil hun kunne isolere seg i fred. Men ensomheten hun er ute etter viser seg å være vanskeligere å oppnå enn antatt. Den bråkete russiske pianolæreren som bor ved siden av henne, fellesskapsånden på den lille øya som sliter med gjenåpning og presset om å redde det lokale bakeriet gjør at hun sakte, men sikkert blir trukket ut av boblen sin. Omtalen er utarbeidet av BS.
