Da moren til Steffan døde følte han ingenting. Ikke sorg. Ikke lettelse. Hvordan ble det sånn? Regissør Steffan Strandberg forsøker i denne filmen å forsone seg med barndommen hos en mamma som valgte flaska framfor barna - og om natta som ble avgjørende for ham og lillebroren. Gjennom gamle super 8-filmer, animasjon og nye filmopptak gjenskaper Steffan sommeren han var 11 år, da alt ble forandret. Som biter i et puslespill settes fragmenterte minner om morsomme høydepunkt, dramatiske opplevelser og såre hendelser sammen til en mosaikk som viser livets uhåndgripelighet. Filmen fikk terningkast 4-5 av norske anmeldere. Omtalen er utarbeidet av BS.