Olav og familien bor godt på Orkenøyene, selv om moren sørger seg syk over farens død. Jarlen, Einar Rangnvoldson behandler Olav som en sønn, og en dagminner han Olav om at drapet på faren ikke er hevnet. Kristendommen er også på vei til Orkenøyene, og hele tiden husker Olav hva den vise abbeden Conchobar har sagt om å bryte hevnkjeden. Olav fascineres også av plikternesmånedyrking og av ungjenta Unn. De drar i kamp- og hevntokt med jarlens menn. Olav er 15 år, og fører "Skipet uten drage" på vikingtokt, stikk imot hva han ville for ett år siden. Etter jarlens bestialske faderhevn, får Olavavsky for ham. Han bestemmer seg for å bosette seg på Island hvor de har slekt, selv om det betyr at han må dra fra Unn. Det er en fin historisk skildring, med et mangfold av opplysninger. Personene føles levende, men historien er blitt noe omstendelig. Kart og liste med ordforklaringer gir god støtte under lesningen.