Søndag 26. mai 1822 er menigheten samlet til høymesse i Grue kirke i Solør. Det er 1. pinsedag og kirken er fylt til siste plass. Da med ett står brannen inn som en himmelsk lue. I løpet av noen minutter er kirkerommet omspent av et flammehav, 116 personer blir flammenes rov, flest kvinner og barn. Denne dramatiske hendelsen har Zapffe rekonstruert ned til minste detalj og gjenfortalt i denne boken. Men Zapffe er ikke bare dikter og forsker, han er også filosof. Han har gjort brannen i Grue til utgangspunkt for en intellektuell høytemperert diskusjon om dype religiøst-eksistensielle problemer og om sentrale temaer i kristendommen: straff og nåde, Guds rettferdighet, vrede og dom. Diskusjonen, eller samtalen, foregår mellom fire personer. Henrik, som hater Gud, Fredrik, en liberal teolog, Christian, en konservativ teolog og Jørgen,som er premisslevrandør. Var brannen et ledd i en kjærlig guds frelseplan, eller en blind tilfeldighet?
