I Warszawa-ghettoen var det et navn som ble visket blant desperate småbarnsfamilier. En ung kvinnelige sosialarbeider var villig til å ta en enorm risiko for å redde barn fra deportering. Irena Sender hadde fri adgang til ghettoen, og startet der det livsfarlige arbeidet med å smugle ut barn og overtale venner og naboer til å skjule dem. I en krukke som hun gravde ned i hagen, hadde hun navnene til alle barna hun klarte å smugle ut, slik at de kunne gjenforenes med sine familier når krigen tok slutt. Til sammen reddet hun over 2000 barn. I 2007 ble hun nominert til Nobels fredspris, men historien om henne og barna hun reddet, har ikke blitt fortalt før. Omtalen er utarbeidet av BS.