Boken viser hvordan systematisk bruk av dialog gir endringer og bedring for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Forfatteren legger vekt på at erfaringskunnskap som blir til i terapimøter med hver enkelt pasient må få større betydning, og at det trengs en friere tenke- og arbeidsmåte i psykiatrien. Boken tar utgangspunkt i det terapeutiske ?tilfellet? Isak hvor dialogen og ordene står i sentrum. Fokus rettes mot den relasjonelle kunnskapen, blant annet hvordan fange opp signaler og stemninger som svinger hos klienten. Det terapeutiske samarbeidet vektlegger gjenfortelling av historier. Dette skjer ved å samskape og utveksle et mangfold av meninger. Forfatteren forstår teorier og metoder pragmatisk som redskaper og ikke sannheter.
