Tragedien kaster lange skygger inn i fortellingen om den jødiske familien i Markveien 25, på Grünerløkka i Oslo. Quisling selv var én av gjerningsmennene da antikvitetshandler Watchmans hjem ble plyndret. I høst, 26. november, er det åtti år siden Philip og Florence Watchman og deres sekstenårige adoptivsønn Arthur ble deportert med D/S Donau. Alle tre ble drept i Auschwitz 1. desember 1942. De ble fratatt alt. Bodil Stenseth som oppdaget den gamle forbrytelsen mens hun arbeidet med en bok om Villa Grande, har fortsatt å grave i arkivene. Ut ifra mange små og spredte kilder, holdt opp mot et bredt bakteppe, tegnes konturene av en suksessrik, integrert innvandrerfamilie. Philip Watchman var som kona fra Tsar-Russland, og hadde gjort en utrolig klassereise. Rett etter ankomsten våren 1913 greide han å knekke koden i den særnorske antikvitetsbransjen. Han drev det stort som oppkjøper, og var også en kjent antikvitetshandler rundt om i hele Norge. Høsten 1942 hadde Watchman i flere år hatt forretning i Oslo sentrum, Tordenskiolds gate 6B. Under okkupasjonen er det et brutalt faktum at hans bransje var involvert i «tyvegodstrafikken» med konfiskert jødisk innbo. Så fortellingen har et langt og hjerteskjærende etterspill.
