I denne boken benytter historiker Mariann Neerland Solheim institusjonene Falstad skolehjem og Ekne spesialskoler til å utforske utviklingen av barnevernet i Norge fra slutten av 1800-tallet og frem til 1992. Hun ser på hvordan man i epoken frem til andre verdenskrig benyttet skole-, barne- og fosterhjem som tiltak for barn under offentlig omsorg. Og hvordan man i perioden etter krigen og fremover opererte med spesialskoler for barn og unge med tilpasningsvansker og skoler for såkalte «evneveike». Forfatteren går på innsiden av hverdagen i institusjonene, og tegner et blide av barnas opplevelser. Boken tar også for seg behandlingen krigsbarn og barn av omstreifere. Omtalen er utarbeidet av BS.
