promus

Norsk (bokmål)

Ettergivenheten i 1940 i lys av norsk politisk kultur. Ettergivenheten og samarbeidsviljen i Norge våren og sommeren 1940 har fått et dårlig renommé. Men den fortjener en nærmere granskning, et nytt blikk. I denne fremstillingen betraktes ettergivenheten i 1940 i lys av en hovedlinje i norsk politisk kultur. Fremstillingen fokuserer ikke på Tysklands offisielle kollaborasjonsparti NS, men på andre aktører som i ettertid har blitt vurdert som altfor ettergivende overfor tyskerne i perioden 9. april til 25. september 1940. Hovedlinjen i norsk politisk kultur fra 1814 av kan kort uttrykkes som fredelige, pragmatiske opplysningsideer. Noen (men ikke alle) sentrale kjennetegn ved den er en vilje til å løse konflikter gjennom forhandlinger og kompromisser ved å unnlate å sette ting på spissen. Det sentrale poenget i boken er dette: Når så mange var så villige til å gå så langt i å imøtekomme de tyske okkupantene i 1940, er en viktig del av forklaringen at de var avgjørende preget av hovedlinjen i norsk politisk kultur. Dette overordnede perspektivet på ettergivenheten i 1940 er nytt og originalt. Meningen er ikke å forsvare folk som var villige til å avsette konge og regjering, men å forstå deres handlinger og tenkemåte bedre. Det er et poeng å se aktørenes perspektiver - deres erfaringshorisont og deres forestillinger om faktiske handlingsalternativer i 1940 - målt mot vår historiske fasit.

Svik 1940?

Hitler, Mussolini, Khomeini, bin Laden er alle totalitære tenkere. Vi forbinder disse tenkerne med overvåkning, ensretting, terror og folkemord. Men totalitære ideer er mer: det er også forestillinger om et brudd med det bestående, drømmer om å skape en bedre verden og visjoner om et bedre samfunn. Boka ser på likheter og forskjeller mellom kommunisme, fascisme, nazisme og islamisme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Drømmen om det fullkomne samfunn

Det hemmelige selskapet Illuminatus-ordenen ble stiftet i Bayern i 1776. Det er blitt beskyldt for å stå bak alt fra den franske og russiske revolusjonen til første og annen verdenskrig, kommunismen og nazismen, den katolske kirken og EU, og fremstår med andre ord som den ultimate konspirasjonsteorien. I dag forekommer konspirasjonsteoriene om Illuminatus særlig i høyreekstreme miljøer i USA, men også i ulike miljøer i Norge har teoriene fått feste, og de har fått bredt gjennomslag i populærkulturen. Professor Øystein Sørensen ser nærmere på hvordan disse teoriene har utviklet seg fra 1700-tallet til vår tid, og på hvem som har forfektet dem. Boken går også inn på allmenne trekk ved konspirasjonsteoretisk tenkemåte. Den stiller også spørsmålet om hva som er forholdet mellom det historiske Illuminatus og det Illuminatus som opptrer i de store konspirasjonsteoriene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den store sammensvergelsen

Hypoteser er en nødvendig del av historieforskningen. I denne boken stiller Øystein Sørensen en del hypotetiske spørsmål. For eksempel spør han om hva som ville skjedd hvis Hitler hadde vunnet annen verdenskrig, Norge og Sverige hadde startet en krig i 1905, hvis Spanias armada hadde erobret England i 1588 eller Blücher ikke hadde blitt senket. Øystein Sørensen er professor i historie ved Universitetet i Oslo og har skrevet flere bøker tidligere. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historien om det som ikke skjedde

I sin nye bok presenterer historikeren Øystein Sørensen leserene for Bjørnson som samfunnsdebatant, som politisk tenker og politisk aktivist, medhovedvekt på hans forhold til de nasjonalistiske strømninger i tiden. Basertpå en mengde lite kjente artikler i aviser og tidsskrifter og inngående kunnskap om den epoken Bjørnson levde i, har Sørensen foretatt en analyse avBjørnsons politiske holdninger, enten det gjelder norskdomsrørsla, det internasjonale samfunn eller elitens betydning for utviklingen av demokratiet. ib. Forhåndsomtale.

Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen

Blant politiske ekstremister er det mange som tyr til vold, men ikke alle gjøre det. I denne boken undersøker forfatterne sammenhengen mellom voldsbruk og politisk ekstremisme. De stiller spørsmål om hvordan ideologier, bevegelser og stater legitimere politisk voldsbruk, og om det er iboende drivkrefter for bruk av vold i alle ideologier, regimer og bevegelser. Forfatteren ser også på hvordan man kan avverge overgangen fra ikke-voldelig ekstremisme til ekstremistisk voldsbruk. Omtalen er utarbeidet av BD.

Politisk vold

Denne boken tar opp ulike temaer rundt antisemittisme og norske jøders skjebne under andre verdenskrig. Blant emnene som tas opp er en ukjent NS-lov om jøder som var omstridt innad i Quisling-regimet og aldri ble satt ut i livet, hva London-regjeringen og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne, og hvordan omtalen av jøder og antisemittisme i den norske offentligheten endret seg i kjølvannet av at grusomhetene under holocaust ble viden kjent. Hvordan forholdt motstandsbevegelsen og eksilregjeringen seg til nazi-Tysklands forsøk på å utslette jødene? Boken undersøker også antisemittisme som ideologi og praksis med fokus på det okkuperte Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historie og moral

Dansk

Denne boken drøfter spørsmål som: hva er islamisme? Hva er likhetene og forskjellene mellom ulike bevegelser som blir kalt islamistiske? Hva ønsker islamistene å oppnå? Hvilken trussel representerer de? Hvordan skal de vestlige demokratiene forholde seg til islamisme? Disse spørsmålene er høyst aktuelle, 15 år etter terrorangrepet 11.september, etter flere år med borgerkrig i Syria og fremveksten av IS. Bidragsyterne nærmer seg disse problemstillingene fra ulike vinkler og ulike forståelser, og formålet er ikke å komme frem til en felles forståelse, men heller rydde grunn for en kunnskapsbasert debatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Islamisme

Norske og svenske historikere tar for seg lite utforskede temaer i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905: Hvor mange svenske spioner var det i Norge i 1905? Og hva drev de med? Var det norske spioner i Sverige? Hva mente kvinnebevegelsen i de to landene, og hvilken rolle spilte kvinnene? Hvor nasjonalistisk var egentlig kirken i Norge? Og hva med svenske presters nasjonalisme? Boken inneholder i tillegg ett bidrag fra Finland, og ett fra Danmark.

1905

Øystein Sørensen

Som forfatter

Som redaktør

Emner knyttet til Øystein Sørensen

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Øystein Sørensen

Som forfatter

Svik 1940? : ettergivenheten i 1940 i lys av politisk kultur

Drømmen om det fullkomne samfunn : fire totalitære ideologier - én totalitær mentalitet?

Den store sammensvergelsen : historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger

Historien om det som ikke skjedde : kontrafaktisk historie

Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen

Som redaktør

Politisk vold : former og årsaker

Historie og moral : nazismen, jødene og hjemmefronten

Islamisme : ideologi og trussel

1905 : nye perspektiver

Norsk idéhistorie. Bind VI. Et lite land i verden

Norsk idéhistorie. Bind II. Tankeliv i den lutherske stat

Norsk idéhistorie. Bind IV. Vitenskapens utfordringer

Norsk idéhistorie. Bind I. Da boken kom til Norge

Norsk idéhistorie. Bind III. Kampen om Norges sjel

Emner knyttet til Øystein Sørensen

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet