- Jeg har sett husspøkelset på Dampsaga. Det er mange år siden nå, før kinoen ble bygd om. Jeg vasket i den gamle kinosalen og var kommet til den niende stolrekka. Da kommer det en person inn, ser ut som en mann i sekstiåra, han har på seg ei gulkvit ull-skjorte med mansjetter og bukseseler, og han gikk mot der jeg sto. Jeg trodde det var noen som ville snakke med meg. Da han var tre rader unna, snudde jeg meg bort et sekund. Da jeg så mot der han stod igjen, var han – poff – borte.

Dytt i ryggen

Kristin har også opplevd andre merkelige mens hun har vært på jobb.

- En kveld skulle jeg slukke lyset i rommet jeg hadde vasket. Jeg er på vei ut igjen i stupmørket da jeg blir dyttet framover. Da syntes jeg ikke det var morsomt lenger. Men dette er lenge siden nå, og jeg jobber jo her fortsatt – uten problemer.

Sans for krim

Renholderen er ofte på biblioteket, uten mopp og vasketralle også.

- Jeg liker krim, helst lydbøker. Og når jeg først starter å lese en forfatter, sluker jeg ofte alt han har skrevet. Nå holder jeg på med Cecilia Läckbergs bøker. Hun skriver godt og kan antydningens kunst. Det liker jeg. Og bibliotekbrukere spør meg av og til om forslag til god krim når jeg gjør reint mellom hylleradene. Det er arti. Jeg deler gjerne, jeg.